Hva depresjonen har gjort med meg.

I lpet av mine 17 r p jorda har jeg gtt igjennom ganske mye. Kanskje ikke utenifra, men det har vrt store berg og dalbaner innvendig. De siste to rene har vrt preget av depresjon, hplshet og generelt vonde flelser. Aldri har det vel tatt av s mye som de siste to-tre mnedene. Hva sprsmlet om jeg har mye livserfaring angr, vil jeg si svaret er heller usikkert. Likevel tror jeg at det , i en alder s lav som min, g rundt kun med tanken om d i hodet over lengre perioder, lrer deg ett og annet. Det gir deg noe, uten at jeg helt kan sette fingeren p hva.

Mange kan si det gjr meg svak. At jeg ville gi opp, uten noen spesiell grunn til det annet enn hvordan jeg flte meg. Verden gikk ikke imot meg, ingen dramatiske hendelser tok sted. Men jeg gikk i mot meg selv. Og jeg, meg selv, er i bunn og grunn alt jeg har. Nr du kommer til det stadiet hvor du hater deg selv, og kun tenker vondt om deg selv, s blir ikke noen ting lett. Nr du misliker den du er s sterkt at du vil deg selv vondt, vil du skal d. Ja, da er ting virkelig vanskelig.

Det er s vanskelig for meg innrmme til folk at jeg sliter, at jeg har det tungt. For om de spr, s har jeg inget godt svar gi. Nr folk spr hvorfor jeg sluttet p skolen, hva skal jeg svare? At jeg er for sliten? De fleste tolker det som at jeg er standard skolelei, og ikke gidder. Faktum er at det er lite jeg nsker mer enn klare g p skolen. Likevel har jeg innsett at det er noe jeg ikke makter. Ikke akkurat n. Jeg prvde, og det ble for mye.

Folk som ikke har opplevd hva en depresjon gjr med en, forstr s lite av det. Det er s vanskelig forklare til en utenifra. At jeg kan ty til trene av en meningsls diskusjon, er for mange ubegripelig. Og jeg skjnner det er vanskelig forst. Det er jo sklart ikke at jeg blir lei meg fordi diskusjonen om hvilken sang som er best, eller om ost er laget av gjeitemelk eller kumelk er s trist, eller gr s inn p meg. Det er ikke derfor jeg grter. Nr sinnet, og psyken er s utslitt som den blir av en depresjon, kan selv de minste ting bli for mye.

Dersom jeg har en drlig dag, eller rett og slett er sliten, kan jeg knekke sammen om en person i samme rom er hyper og overenergisk. Fordi det rett og slett blir for mye for meg, jeg blir for sliten av det. Det samme skjer ved en diskusjon, bare at problemet der er at det virker som det er selve diskusjonen som skaper trene. Snn er det alts ikke. Om jeg har en drlig dag kan jeg ogs knekke sammen av de minste ting. Om bare en person er pen, kan jeg knekke sammen fordi jeg ikke er like pen, fordi jeg ikke er god nok. Jeg er klar over at det hres fullstendig patetisk ut, men snn er det.

Det er bare meg selv jeg har ta som eksempel, og jeg er klar over at jeg, ved skrive dette, risikerer bli sett p som en idiotisk drittunge. Likevel er det en sjanse jeg er villig til ta, om noe kan f folk til forst litt bedre hvordan et menneske som sliter psykisk tenker og reagerer. Mange reaksjoner og tanker kan virke ekstremt rare for en som er utenfor, og det gjr det veldig vanskelig vre den som hjelper.

For meg kom det uten noen konkret grunn. Ikke plutselig, men litt etter litt. Det hele startet vel med at jeg var s sliten etter kyssesyken, at jeg ikke lenger klarte prestere like bra som jeg gjorde tidligere. Det gikk veldig inn p selvflelsen. Snittet gikk raskt ned en full karakter, fravret ble skyhyt, jeg orket ikke lenger vre like aktiv eller sosial som fr. Og da startet ballen rulle. Tankene om meg selv ble lavere, og etter et temmelig vondt og komplisert brudd halvannet r senere, ble det betydelig tyngre. Bde for selvflelsen, livslysten, og energien. Jeg har aldri ftt stablet meg selv helt opp etter alt dette. Noe som gjr at jeg ble mer og mer utslitt, og at alt bygde seg opp, og etterhvert ble utlst.

Det jeg prver si er at en depresjon ikke trenger ha en god grunn. Og vre lei seg for noe, absolutt ikke er det samme som vre deprimert. Det kan gjerne utlses av en sterk hendelse, som at en nr deg dr, eller blir syk, men det er ikke ndt til vre snn. Jeg vet jo n at jeg kanskje/sannsynligvis ogs lider av en fysisk sykdom, som gjr meg mye mer sliten, og at det er en del av grunnen til at jeg fler som jeg gjr, men det er heller ikke sikkert.

Det som ogs er verdt nevne, er hvordan du m vre forsiktig med hva du sier til en person som sliter p den mten. Om du ser ned p deg selv, som jeg tror er relativt vanlig for en deprimert, vil alt andre sier virke riktig. Om du sier en deprimert person er feit, kan den lett se p seg selv som feit, selvom den aldri fr har tenkt p det, og absolutt ikke er det. Jeg selv merker det veldig. At jeg dmmer meg selv etter hva andre sier om meg. Jeg tror det er sannheten, det blir min sannhet, fordi de vet best. Fordi jeg bare er en liten drittunge som ikke vet noen ting, og ikke er god nok for noe. For sette spissen. Eller vet du hva, det er ikke sette det p spissen engang. Det er snn det er. Nyaktig snn det er.

Psyken min n har ogs gjort meg veldig paranoid. Det er kanskje bare meg, men jeg har begynt tenke det verste om alle situasjoner. Det er ekstremt vondt, i ettertid, se du har tvilt p mennesker som kun har hatt de beste intuisjoner. Det gir s drlig samvittighet, og du fler deg s dum i ettertid. S slem, som har tenkt som du gjorde. Jeg fler meg helt annerledes, fordi jeg er blitt s svak, paranoid og usikker. Det er ekstremt slitsomt fle seg som en annen enn den man er, en annen enn den man vil vre.

Jeg forteller bare ting utifra mitt perspektiv her, og jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg. Grunnen til at jeg skriver alt dette, annet enn f det ut et sted, er at det hadde hjulpet meg s mye om folk hadde visst litt mer om hvordan det er, og hva en depresjon gjr med sinnet og tankene til en person. Jeg vil skape litt forstelse.
Usikker p om jeg har klart dette, poster jeg det. Om jeg lar det forbli publisert eller ei, kommer egentlig ann p responsen.

20 kommentarer

victoria

04.12.2011 kl.06:56

deprimert selv, men det holder jeg for meg selv. vil helst ikke vite at noen vet om det og komme med "trstende" ord.

victoria

04.12.2011 kl.06:58

FN. jeg mente "vil helst ikke at noen skal vite om det og komme med 'trstende' ord".

malinkleiven.

04.12.2011 kl.06:58

victoria: Opp til hver enkelt. For meg hjelper det mer vre pen om det. Hvis ikke fler jeg at jeg skuffer mer, om jeg avlyser avtaler fordi jeg ikke orker osv. Det gir folk et bilde av hvorfor, s de ikke fler jeg bare ditcher dem, iallefall.

anonym

04.12.2011 kl.21:03

Malin, du skriver s utrolig bra! Jeg blir inspirrert av hvordan du klarer utrykke deg s godt. Jeg kjenner igjenn alt det du beskriver. ha det godt med seg selv, og akseptere og like personen man er, er det viktikste av alt. Det er grunnleggende for livet.

Det er s leit lese at du har det snn. Jeg fr vondt av det. Men du skal vite at jeg ser opp til deg. Du har alle grunner i verden til elske deg selv. Hper det ikke tar lang tid fr du innser det. Nr man har vrt deprimert s lenge kan man bare komme sterkere tilbake. Du er en flott person. Det er hvertfall det intrykke jeg har av deg. Jeg skjenner deg egentlig ikke, det er derfor jeg valgte vre anonym. Men jeg har lest veldig mye av bloggen din. Du skriver s fantastisk bra. Nr jeg har hatt triste dager, har jeg funnet et innlegg du har skrevet som beskriver flelsene mine p en prikk. Du setter ord p det jeg ikke klarer sette ord p selv. Skrivninga di hjelper meg. Og tilslutt m jeg si at jeg syns du er utrolig pen:)

Hper ting ordner seg for deg s fort som mulig.

GINA

04.12.2011 kl.21:31

Malin <3

Tror ikke jeg skal skrive s mye, annet enn si at du ikke fortjener fle det slik. Men tiden leger alle sr, fr vi hpe ihvertfall, i dette tilfellet. Du er fremdeles en av de sterkeste jeg vet om, en av de vakreste jeg vet om og det str jeg for!

Ogs vil jeg bare si at ordene dine treffer meg! Jeg elsker lese alt du skriver, men det tror jeg du vet fra fr av. Du er fortsatt et stort forbilde.

Glad i deg!

malinkleiven.

04.12.2011 kl.23:51

anonym: Tusen, tusen takk. Det varmer. Jeg er s glad det jeg skriver treffer noen der ute. <3

malinkleiven.

04.12.2011 kl.23:51

GINA: Tusen takk, Gina. Du er en fin en du. Glad i deg og! <3

Christine Myklebust

07.12.2011 kl.03:17

Vel, du vet vel egentlig hva jeg skal si, s jeg skal ikke si det engang. Istedenfor skal jeg si:

Du er fin du. Og s elsker jeg mten du skriver p, for du skriver s bra.

Selvom det her er kjempetrist lese, s er jeg egentlig ikke s bekymret for deg. For du er en sterk jente. Uansett hva du tror, s vet jeg du er det. For det har jeg sett s mange ganger. Uansett hva som har kommet mot deg, s har du kjempet mot det. Og det er greit ta en pause og vre sliten. For jeg vet du kommer til komme deg opp igjen med helt nye krefter.

Og uansett om jeg er p den andre siden av verden, s er jeg fortsatt her for deg. Siden du og jeg har samme dgnrytme n. s fr jeg jo snakket med deg! Hihi. :)

Men, nr jeg kommer s skal vi g fine turer igjen og snakke om s mye. Kommer til bli vrende ute i flere timer.

Men du er fin, Malin. Og jeg er glad i deg uansett hva som skjer <3

Mange fine gode klemmer fra reservemamma?n din. :) hihi

07.12.2011 kl.08:01

http://www.angst-depresjon.no/ - "tenk deg glad" er en bok, og du liker jo lese s skader kanskje ikke!

du er herlig! og jeg hper virkelig du kommer deg opp p beina igjen. Du fortjener ikke ha det snn her, du fortjener vre glad - heletiden!

Lise

07.12.2011 kl.12:22

Det er alltid s bra lese det du skriver, Malin. Du skuffer aldri. En mer reflektert, omtenksom og vakker person enn deg, skal man lete lenge etter. Jeg er veldig glad i deg, Malin. Vi fr ta en kopp te sammen snart hvis du orker og vil :)

Kaisa

07.12.2011 kl.17:57

MalinMalinMalin - Fine, vakre, fantastiske Malin. Det gjr vondt helt inn i hjertet, du lille jentami. Jeg storkoste meg den dagen da vi drakk kakao sammen, repeat en dag? <3 Jeg er kjempeglad i deg.

malinkleiven.

09.12.2011 kl.01:40

Christine Myklebust: Du da, ste! <3 Jeg vet ikke helt om jeg klarer se p meg selv som sterk, men det hjelper iallefall hre det. Gleder meg til du kommertilbake, jeg! Savner deg litt da..

malinkleiven.

09.12.2011 kl.01:40

Anonym: Jeg tror ikke egentlig snn new age greier er helt det jeg vil satse p.. Men fr se! :)

malinkleiven.

09.12.2011 kl.01:41

Lise: uff.. du er s fin du <3 Ja, m mtes en gang om ikke s lenge! Savner snakke med deg. :) Glad i deg og <3

malinkleiven.

09.12.2011 kl.01:42

Kaisa: S mange fine ord p en gang! Sklart m vi repeate det! Har ikke drukket kakao ELLER snakket med deg siden, og det m jo bare gjres noe med. Tusen takk, jeg er glad i deg og <3
Dette er det fineste innlegget jeg har lest p lenge. Samtidig veldig trist. Jeg elsker mten du har skrevet det p. Jeg fler at du klarte formidle budskapet. Tusen takk for at du postet dette. Selv om jeg ikke kjenner deg, hper jeg at du kommer til se lysere p fremtiden. Husk at det alltid finnes hp.

baremeg

13.01.2012 kl.02:00

jeg vil bare si takk! takk for at du skriver hva du fler og hvordan du har det. det er av og til litt greit og vite at man ikke er alene om vre deprimert og ha det vanskelig..

jeg har vrt deprimert ganske lenge, men har aldri sagt det til noen andre enn samboeren min.. mamma er skikkelig snn "folk som er syk er teit. folk som gr til psykolog er noen sutrekopper" osv. til og med nr lillebroren til samboeren min sluttet p skolen fordi han hadde det tft blant annet fordi faren hans dde i 2003, s reagerte hun med si "hvorfor har HAN det vanskelig da?" som om det ikke var en god grunn for ha det vanskelig. derfor sier jeg det ikke til noen. og hvertfall ikke mamma

jeg er 18 r, fyller snart 19. har vrt deprimert mer eller mindre konstant siden jeg var rundt 12-13 r... hadde det ikke vrt for samboeren min s vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. vi har n vrt sammen i snart 4 r, og jeg vet virkelig ikke hvor i verden jeg hadde vrt n hvis det ikke var for han...

malinkleiven.

13.01.2012 kl.03:42

baremeg: Uff. Hres ikke noe gy ut f s lite forstelse fra familien. Mamma forstr ikke s mye av det hun heller, men hun sttter meg, og det er jeg glad for. S utrolig bra du fr sttte fra samboeren din. Det er s viktig fle man har noen man kan sttte seg p. Og det lytte til, og vre tro mot egne flelser er noe helt annet enn sitte synes synd p seg selv, noe det virker som moren din tenker p det som. Du er definitivt ikke alene, og det er ikke noe galt i hvordan du fler det. Du er sterk som har kommet deg igjennom s mange r med depresjon. Vr stolt av deg selv <3

Chrilo

19.11.2012 kl.03:51

Jeg m bare uttrykke meg om hvor fantastisk dette innlegget ditt er.

Jeg lider selv av dyp depresjon, angst og listen med diagnoser er lang. Psykologen min mener det har bygget seg opp helt fra barndommen, men at "utbruddet" frst kom for fire-fem r siden.

Jeg kjenner meg snn igjen i det du skriver. Om grte uten grunn, vre deprimert uten vite hvorfor og aldri ha energi til noe. Det er faktisk helt jvlig.

Etter ha lest dette flger jeg deg n p twitter og skal prve holde meg oppdatert p bloggen din, for du er utrolig flink.

malinkleiven.

18.12.2012 kl.23:29

Chrilo: h, unnskyld for sent svar! Har vrt litt lite p bloggen, og litt mye som har skjedd i det siste i forhold til energi.
Men jeg har lest den, og smilt stort, opptil flere ganger! Vil bare ikke svare p en s fantastisk kommentar i farten. Det er godt hre det er fler som kjenner seg igjen. Bde for vite at jeg ikke er/var alene, og s jeg vet jeg ikke spytter ut falsk informasjon.

Det er trist hre at andre sliter psykisk. Det er s vondt vre der, og jeg har bare opplevd en brkdel av hva sannsynligvis du, og mange andre har. Jeg hper og tror det blir bedre for deg, og hper av hele mitt hjerte at det skjer s fort som mulig. Lyset er i deg og, selvom du ikke ser det. <3

Tusen hjertelig takk for kommentaren, fine du!

Skriv en ny kommentar






hits