Life's what you make it.

Advarsel: Overdrevent mange bilder av omtrentlig samme motiv. Og for gutta: BONERALERT. Oda's hot as hell.

I helgen hadde jeg besøk av en av de fineste jentene jeg vet, med sammen med en av de fineste firbente jeg vet. Selvom jeg var sliten, og ikke var så mye selskap, fikk vi lekt oss litt med kameraet i stuen min, samt bevist at mine skills i skytespill er så godt som ikke-eksisterende. I hovedsak tok vi frem kameraet fordi min kjære venninne trengte bilder til portifolien sin (fine Oda skal bli supermodell! Bare vent, Victoria's secret fashion show next), og godtok amatørbilder, samt at jeg liker å trykke på avtrykkeren på kameraet mitt. I en kort periode prøvde jeg meg til og med foran kameraet, selv om resultatet ble mer eller mindre.. kleint. 

Vi googlet etter modelpose, og forsøkte å få det til, og jeg syns resultate ble litt mindre kleint enn forventet (dog fortsatt en smule kleint), men også flere smuler fint. Oda kledde dem godt.

Til slutt kastet vi hunden litt rundt, og lo av det. Neida, såklart ikke. Men det siste bildet får det til å se litt sånn ut. Likevel liker jeg det veldig godt.

Så var det min tur, og en meg foran kameraet er som sagt lik: superkleint. Jeg fant ut at å prøve å se seriøs ut får meg til å se ut som en superbitch, og at teite postiturer ei heller var kledelig. Så jeg tok frem våre firbeinte venner. Som man kan se, var ikke katten så glad for det. Voffsen, derimot, elsker alt av oppmerksomhet.