Arkivrot #1
Jeg vet ikke egentlig hva jeg vil skrive. Vet bare at når den stikkende følelsen kommer tilbake, med tårer som selvskap, - er dèt det eneste som hjelper. Jeg er redd. Jeg er livredd, faktisk. Det er så vondt, og skummelt på samme tid. Jeg er usikker. Uviten. Aner ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg burde gjøre, eller om jeg burde gjøre noe. Det er så mye på spill nå, så mye som kan mistes. Samtidig er det så lite som skal til før det er borte. Vekk. Kommer aldri tilbake. Jeg liker det ikke, denne følelsen av usikkerhet. Og alle de andre følelsene og tankene som koker i meg. Jeg føler meg stuck. Fanget i redselen, fanget i usikkerheten. Jeg vil så gjerne komme meg ut av dette her. Men jeg vil aldri dra uten deg.
- skrevet Mai 2011
