Life's what you make it.

Reaksjon er et utslag, en handling el. forandring utløst av påvirkning, respons.

Kilde: http://no.thefreedictionary.com

Vi alle reagerer ulikt. Man kan ofte tenke seg hvordan en person kan reagere, ved å referere til hvordan du selv ville reagert. Ved å sette deg inn i situasjonen. Blir dette riktig? 

En reaksjon avhenger av så mye annet enn hva reaksjonen er på. Den skapes opp fra opplevelser, erfaringer, og tanker. En person som tidligere har opplevd brann, vil sannsynligvis reagere sterkere på om for eksempel en serviett i et selskap tar fyr. Noen vil le av det, og synes det er komisk, mens en som har opplevd noe mer eller mindre traumatisk hva angår brann, vil det sannsynligvis bringe frem noe mer. 

Dette er noe som er lett å forstå. Vi alle skjønner det at brannen personen opplevde skaper frykt. Men hva med andre tilfeller? Andre relativt hverdagslige tilfeller. Folk har forskjellige syn på ting. Utroskap, som eksempel er noe som vil skape veldig forskjellige reaksjoner hos folk. En som tidligere har vært utro vil se annerledes på det enn en som har opplevd å være den som er igjen. Den som en gang ble sviktet av sin kjære. Men hva om det ikke har vært noe store hendelser? Vil en som kun har hatt mistanke om utroskap reagere sterkere enn en som alltid har følt seg trygg? Vil alle hendelser som drar kjensel med tidligere negative minner vekke en sterkere reaksjon?

Jeg syns reaksjoner forteller mye om en person. Det er sånn de er, uten å tenke seg om. Da kommer det fram hva de egentlig føler. En reaksjon er så naturlig. Ord du snakker er oftest tenkt igjennom, og du vil beregne på hva mottakeren vil tro om dine ord. Det vil automatisk bli litt gjort om, ofte ubevisst, så det skal få den virkningen du vil. Om du vil roe ned personen, kan du si det ikke er så farlig. Likevel vet ikke personen som hørte det at jenta som sa dem fortsatt ligger oppe hver natt å tenker på det. 

Jeg syns det er litt merkelig, hvordan mennesker er så unaturlige. Hvordan vi vil virke annerledes enn vi er, selvom vi vet det ikke forandrer oss. Jeg, for eksempel, er blitt mye mer sjalu enn jeg var tidligere. Dette liker jeg å fornekte, i håp om at det skal forsvinne. Til tross for at jeg vet det mer sannsynlig vil ha motsatt effekt. Jeg føler at, om alle bare hadde reagert ærlig, og godtatt hva de føler, så ville det vært lettere. Av min oppfatning er det ikke bare utseendepress i samfunnet. Det er også press på hvordan du skal være. Helst så normal som vanlig, såklart. Dette tror jeg kommer av fremmedfrykt. At vi viker unna det vi ikke forstår. Reagerer noen andre helt annerledes enn deg, vil du av instinkt trekke deg unna.  Finne noen andre, noen tryggere, noen mer lik deg selv.

Jeg føler alle tenker så mye på reaksjoner. "Oi, hvordan vil vennene mine reagere om jeg går med den kjolen på ballet?" - "Hva vil han tenke om jeg forteller ham det". Hvis en ikke tror personen vil forstå, ser vi for oss en type reaksjon. Blant annet å trekke seg litt unna. Det kan hindre oss fra å fortelle ting, og hindre oss i å være både fullstendig ærlige, og ikke minst oss selv. Jeg tror det jeg vil frem til dere, er at jeg skulle ønske det var større forståelse for reaksjoner. At folk tar ting forskjellig, og at vi rett og slett er annerledes fra hverandre.