Life's what you make it.

Folk sier jeg er flink med ord. God til å formulere meg. At jeg klarer å få ut tankene på en god måte. Det de ikke vet er at dette er skriftlig. Skal jeg prøve få ut tankene og følelsene ved hjelp av munn og stemmebånd, blir alt krøll. Jeg er rett og slett ekstremt dårlig til å snakke. Dersom jeg kunne valgt, skulle alle samtaler foregått via bokstaver på et ark. Det er så mye lettere. Dette skaper ofte problemer i hverdagslivet. I diskusjoner med mennesker jeg bryr meg om, i følelseserklæringer jeg prøver å få frem. Jeg klarer det ikke. Alt blir feil, og ordene sitter fast. Jeg har de på tunga, jeg vet hva jeg vil si, men det vil ikke ut. Og hvis de først gjør det, blir det helt annerledes enn jeg vil. De kommer i feil rekkefølge, hulter til bulter, stemmen brister, og jeg blir stum. 

Men så får jeg et papir, en pc, noe å skrive på, og alt kommer strømmende. Ord på ord, setning på setning. Arket/skjermen blir fullt av alt jeg føler, alt jeg tenker. Kjæresten sier jeg er stille, at jeg er dårlig på å si hva jeg tenker på. Og jeg er det. Jeg klarer ikke snakke ut om ting, jeg må skrive det ut. Jeg er kanskje feig, for jeg skulle ønske alle diskusjoner, alle problemer, alle samtaler omhandlende egne følelser kunne foregå skriftlig. Men såklart kan de ikke det. Og jeg nekter å være en person som er sur på en, eller føler noe er galt, men venter med å snakke om det før jeg er hjemme, og så sende en melding på facebook. Det var sånn man gjorde på barneskolen. 

Jeg skulle så ønske jeg kunne fortelle folk hvor mye de betyr for meg. Jeg prøver, men det blir bare feil. Med en gang jeg åpner kjeften, angrer jeg. For uansett hvor perfekte ordene var i hodet mitt, ender jeg med å si noe helt annet. Noe rotete som kanskje kan gi samme mening som jeg hadde ment hvis du legger godviljen til, og forsøker å tolke det noen timer. På film klarer de det alltid. Og jeg hører historier, perfekte historier, om mennesker som tømmer hjertene sine for hverandre, mennesker som deler alle tanker. Hvorfor kan ikke jeg? Noen ganger skulle jeg ønske livet bare var skriftlig. At man ikke snakket sammen, men bare skrev til hverandre. Det ville vært mye lettere da.