Søvnløse netter.
Det er for øyeblikket 3 timer til jeg skal opp, men vil gjøre alt annet enn å sove. Jeg kjenner øyelokkene bli tyngre og tyngre, men likevel er det noe som holder meg fra å la hodet treffe puten riktig enda. Først vil jeg tenke på alt som er fint. Alle de små tingene som gjør meg lykkelig. Fin musikk spiller i ørene, og ønsket om å skape noe inspirerende er stort. Hva jeg vil skape, derimot, er mer eller mindre usikkert.
Det er så mye jeg vil gjøre. Jeg vil lære å spille gitar, jeg vil lese masse bøker, jeg vil skrive, jeg vil se masse filmer, jeg vil le, jeg vil tjene penger, jeg vil bruke penger, jeg vil lage klær, jeg vil le, jeg vil trene meg fin, jeg vil sitte i parker med venner, jeg vil farge håret rødt, jeg vil ligge i armkroken til han fine. Jeg vil gjøre alt. Dessverre føles rompa for tung, og det hele blir ved tanken. Bortsett fra armkroken til han fine, som jeg har tilbragt de siste 4 dagene i, og som jeg planlegger å bo i de neste 10. Hjerte.
