Life's what you make it.

Jeg er redd for å lukke øynene. Jeg vet ikke lenger om du vil være der når jeg åpner dem igjen. Det er en skummel tanke. En skummel tanke, som gir meg en følelse verre enn noen følelser jeg noengang har følt. Jeg har så lite kontroll over dette, det er ingenting jeg kan gjøre. Bare tiden vil vise, og det er det som skremmer meg. Jeg vil ikke måtte leve videre uten deg, jeg trenger deg ved min side. Min beste, min fineste. Det kjæreste jeg har.  Hva skal jeg gjøre uten deg? Jeg trenger deg jo. Ingen andre forstår meg som du, ingen andre bryr seg som du. Hvordan kan jeg klare meg uten dine klemmer når jeg er lei meg, uten dine ord når jeg er redd? Uten dine armer holdende rundt meg, og uten å kjenne din pust i nakken.

Uten deg er jeg ingenting. Som du sier, kanskje en ingenting som ikke gråter, men hva gjør vel noen tårer, så lenge jeg faktisk lever? «I?d rather feel pain, than nothing at all» er det mange som sier. Jeg vet ikke om jeg er enig. Jeg er lei av å føle nå, og en ferie fra følelser ville vært mer enn fantastisk. Likevel er det vonde verdt det, for alle de fantastiske følelsene som følger med. Følelsen om å ville at et øyeblikk skal vare evig. Når hele verden stenges ute, og det kun er dere to. Du føler deg uovervinnelig, som om du er på toppen av verden. Kongen på haugen, og ingenting kan rive deg av tronen.

Så må du dra. Sakte men sikkert siger virkeligheten inn på deg. Alt du prøver å fortrenge, alt du vil ha bort. Du føler deg ikke lenger som en konge, mer som en prinsesse, kastet av tronen, trampet på og slengt vekk. Verdiløs. Følelsen av uovervinnelighet er også borte. For hva klarer vel du? Hva godt fører du til denne verdnen? Hva godt fører du til dine nærmeste sitt liv? Og ikke minst, til ditt eget liv?

Jeg vil ikke måtte føle det sånn for alltid.

.. Hadde bare alt vært annerledes

Jeg er redd lukten vil gå bort. At jeg bruker den opp. Det er nå det eneste som gir meg følelsen av trygghet. Hvert et sniff er dyrebart.