Life's what you make it.

Når jeg er ferdig med videregående vil jeg gå journalistikkskole. Og jeg gleder meg. Gleder meg til alt. Tilogmed til å lese sånne kjedelige bøker om journalistisk etikk, og til å pugge vær varsom plakaten til jeg kan den fra fingertuppene og helt ut til tærne. Jeg gleder meg til utfordringene ved å skrive, oppgaver som inspirerer og setter meg på prøve. Jeg gleder meg til å feile og lære, og seire og feire.

Tidligere var jeg så usikker, med tanke på sånn derre avis-journalistikk (heter kanskje noe tøft, men jeg kan ikke noe bedre beskrivende navn). Jeg var så sikker på at dette var noe jeg aldri kom til å mestre. Helt til første nyhetsartikkel på vgs skulle skrives, og jeg kunne smile fornøyd med resultat 6. Også det beste jeg kunne fått da, dere? En 6'er? Jeg er ikke så smart. Det drysser ikke inn med 6'ere på karakterfronten. Derfor har jeg heller aldri vært så fornøyd med en karakter før. Tror jeg.

Det er selvfølgelig høyere nivå på en skole kun ment for journalistikk. Allikevel føler jeg det nå er oppnåelig. At jeg kanskje en gang kan bli litt flink, da. På det jeg aller helst av alt vil bli flink til.

Jeg har ny jakke forresten. Pleier forsåvidt ikke å kneppe den helt opp.
Det er stress, det. Bare følte for det. Prøve noe nytt, liksom.
Jeg tror jeg liker den da. Tror. Foreløpig.