Trapped in my own cage
Det er rart hvor lite kontroll vi har. Over følelser, over tanker, over oss selv. Jeg skulle ikke bli glad. Så absolutt ikke. Ikke ville jeg det heller. Det er ikke det at jeg ikke liker å være glad. Såklart jeg gjør. Alle gjør. Det er bare det at jeg skulle ønske det var andre ting som gjorde meg glad. Andre ting som fikk munnvikene mine til å peke oppover. Ikke det. Ikke du. Jeg er ikke klar. Ikke enda. Det er iallefall det jeg prøver å fortelle neg selv. Kanskje er jeg bare redd. Kanskje snakker jeg nonsens til meg selv. Kanskje det jeg før trodde var fornuft, egentlig er paranoia. Angst. Er det bare å hoppe i det da? Prøve. Ta en sjans.
Kanskje..
Ready, set, go.
Kanskje..
Ready, set, go.

