Life's what you make it.

Rart å se på bilder av oss. Ser så feil ut. 

Det er rart å tenke på. Tenke på hvordan ting kunne ha blitt. Jeg lurer i blant på hva som hadde skjedd om jeg var annerledes. Rettere sagt, om jeg ikke forandret meg. Eller dersom jeg aldri sa noe. Ville det vært sånn som i starten? Eller ville elendigheten fra slutten fortsatt, og blitt verre og verre? Det tok lang tid for meg å komme over det. Rart å tenke på hvor jævlig jeg hadde det, og hvor lite det gjør meg nå. Litt merkelig hvor mye tid kan gjøre. Hvor dype sår tid kan lege. Det er kun en del av fortiden nå. Både den fineste, og den værste delen. Og sånn egentlig, så er det helt greit.