Life's what you make it.

Jeg har blitt litt redd for å skrive til dere. Rett og slett fordi jeg ikke vet hvem "dere" er. Jeg aner jo ikke hvem som leser dette, hvem som er innom. Det er skummelt for meg å åpne meg her nå. Et par-tre ganger i det siste har jeg blitt konfrontert med ting jeg har skrevet på bloggen ute i det virkelige liv, og det synes jeg er heller ubehagelig. Jeg liker ikke det, og er ikke komfortabel med det. Så jeg tror det kan bli en liten stund før jeg blir trygg igjen, om jeg blir det. Jeg har også vært inne på tanken på å slette hele bloggen. Noen tanker?

Jeg har jo vært litt for åpen og sårbar her, og det har jeg vel egentlig vært klar over hele tiden. Men siden det har gitt meg så mye å få tankene ut og vekk, har jeg likevel fortsatt. For det gir meg jo mye. Det å skrive, og det at dere skriver tilbake, det gir meg jo så veldig mye. Jeg må vel bare tenke gjennom om det gir mest positivt enn negativt. Det at jeg ikke har kontroll på hvem som leser, er skremmende. Passord kunne vært en løsning, men så er det jo de jeg kjenner jeg liker minst at er her, så det kunne blitt litt vanskelig det også. Jeg vet ikke helt jeg, men finner vel ut av det snart.

SIST:

1. Siste du drakk: Vann

2. Siste telefonsamtale: Telles en tre sekunders lang samtale med kjæresten? For det er det anropsloggen sier.

3. Siste mottatte sms: Storesøster.

4. Siste sangen du hørte på: Denne - anbefales!

5. Sist du gråt: det kommer og går, er vel ikke så altfor lenge siden tårene falt, dessverre.

JA ELLER NEI:
6. Ville du hatt en med samme kjønn som kjæreste: Nei, jeg tror ikke jeg ville klart det.

7. Har du noen gang vært utro: Ikke per definisjon, men har dessverre driti meg ut likevel.

8. Har du tatt noe fra dine foreldre uten at de vet det: Haha, høyst sannsynlig at jeg har funnet en tyggispakke eller 20-kroning her og der.

9. Har du spist noe som er giftig: Tror jeg spiste på en hvitveis som liten.

ENTEN ELLER:
10. Dansing eller synging: Jeg elsker å synge, bare hater at folk hører på. Når jeg flytter for meg selv skal jeg synge masse.

11. Cola eller Pepsi Max: Cola!

12. Jordbær eller bringebær: Bringebær. Mitt favorittbær rett etter blåbær.

13. Facebook eller nettby: Nesten så jeg må si nettby, ettersom det var der jeg fant kjæresten for en del år tilbake, men nettby er kleint, så facebook.

14. Svart eller hvit: Gjerne kombinert med gråtoner i bilder. Klarer ikke velge en fremfor den andre.

DETTE ÅRET:
15. Har du fått nye venner i år: Både ja og nei. 

16. Sluttet å være forelsket: Er forelsket. Håper aldri det slutter.

17. Ledd til du har begynt å gråte: savner det! Men nei, ikke i år.

18. Møtt noen som har forandret deg: Mange tidligere. På både godt og vondt. Men ikke som jeg kan komme på i år.

19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: Kanskje ikke direkte i år, men blir mer og mer trygg på at det er de fineste menneskene som er blitt igjen i livet gjennom årene.

20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: Ja, både nære og fjerne. Ikke så ofte, riktignok. Tror ikke jeg er så spennende å snakke om (?)

21. Kysset noen fra din top friends liste: Haha, kysset ja, men aldri noe mer. 

SANNHET:
23. Hvor mange barn vil du ha: 0-2

24. Har du kjæledyr: Jeg har en kattepus, men drømmer om en liten voffs.

25. Vil du forandre navnet ditt: Ja, skal iallefall legge til et mellomnavn fra morsia.

26. Hvordan feiret du din siste bursdag: Var først på Mailand for å skrive meg ut av skolen, så på BUP... Feiring og feiring

27. Når våknet du i dag: 8:45, nøyaktig 45 minutter etter jeg skulle våknet.

28. Hva gjorde du midnatt i går: Det husker jeg ikke.

29. Nevn noe du IKKE kan vente på: Sommer!

30. Sist gang du så pappan din: Et par timer siden.

31. Hva ville du forandret i livet ditt: At jeg var frisk, både fysisk og psykisk. Ellers er jeg ekstremt heldig med livet jeg har fått.

32. Hva hører du på akkurat nå: Sovelista mi og regnet som trommer utenfor <3

33. Har du noensinne pratet med en person som heter Victoria: Ja, en av de beste.

34. Hva går deg på nervene akkurat nå: Hjemsøkende tanker jeg ikke blir kvitt.

36. Hva er ditt virkelige navn: Malin Kleiven.

37. Sivilstatus: Kjærest.

38. Stjernetegn: Skorpion.

39. Gutt eller jente:  Jente

40. Alder: 17.

41. Ungdomskole: OKS

42. Videregående: Mailand

43. Hårfarge: Blond.

43. Langt eller kort hår: Vil ha langt, men er ikke helt der enda.

45. Høyde: ca akkurat 168.

46. Er du betatt av noen: veldig

48. Piercinger: Kun navelen foreløpig.

49. Tatovering: Nei, men en dag vil jeg ta en som betyr mye.

50. Høyre- eller venstrehendt: Høyrehendt og venstebeint.

VILLE DU:

51. Kysset kjæresten til din bestevenninne: Aldri

52. Sovet alene under åpen himmel: Ja, men helst sammen med noen

53. Dumpet en venn framfor kjæresten: Jeg klarer ikke se for meg en situasjon det ville vært nøvendig, men kommer helt ann på hva situasjonen hadde vært.

54. Ha sprunget naken ut på en fotballbane bare for å komme på tv: Nei, offentlig blotting er ikke helt min greie.

55. Brukt en hel dag på shopping: Ja.

56. Kysset en av samme kjønn: Jenter har en tendens til å kysse meg i fylla har jeg funnet ut. Men det er vel egentlig bare kos, så ja.

57. Tatt på puppene/brystet til en av samme kjønn: haha, ja!

58. Ha oppkalt barnet ditt etter deg: Nei

59. Springet 1 mil bare for å se noen du er glad i: Jeg løper 1 mil rett som det er, så ja. Neida, men helt seriøst så har jeg iallefall gått nesten en mil midt på natten i onepiece.

AKKURAT NÅ:
60. Spiser: Pære

61. Drikker: Vann

62. Nå skal jeg: Snart sove

63. Venter på: Å bli trøtt

64. Hører på: Titanium (acoustic cover) - Collin McLoughlin

FRAMTIDEN DIN:
65. Lyst på barn: Ja, har vel det, etterhvert

66. Vil du gifte deg: Jeg er litt usikker. Syns det er en koselig måte å erklære kjerlighet på, men får se.

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?
69. Lepper eller øyne: Øyne er penest å se på, men lepper er godt mot mine.

70. Kyss eller klem: Ja takk, begge deler.

71. Høyere eller lavere: Høyere, så jeg kan gå med høye sko uten at det ser kleint ut.

72. Eldre eller yngre: Eldre fremfor yngre. Er noe med det at kjæresten skal være trygg, og at du skal føle han passer på deg jeg føler at kræsjer litt om det er omvendt.

73. Romantisk eller spontan: Spontant romantisk.

74. Fin mage eller fine armer: åh. Mage, tror jeg. Men er generelt veldig fan av overkropp.

75. Tatovering eller piercing: Tatovering

76. Voldsom eller forsiktig: Midt i mellom

77. Forhold eller bare lek: Akkurat nå er jeg fornøyd med forholdet jeg er i.

78. Bråkmaker eller tilbakeholden: En fin mellomting.

HAR DU NOENSINNE:

79. Kysset en fremmed: Ja

80. Drukket sterk alkohol: Ja

81. Mista brillene/linsene: Nei

82. Sex på første date: Nei

83. Knust noens hjerte: Vet ikke, liker å tro jeg ikke har det, iallefall.

84. Fått ditt eget hjerte knust: Nja

85. Blitt arrestert: Nei

86. Takket nei til en invitasjon til date: Ordet date er så kleint. Så ikke direkte sagt nei, men blitt en del unnasluntring. "nei, passer ikke", "en annen dag?" osv.

87. Grått når noen har dødd: Ja

88. Likt en venn som er gutt: Aldri falt for en som fra før av kun var venn, nei. 

TROR DU PÅ:
89. Deg selv: Ikke nok.

90. Mirakler: Hverdagsmirakler.

91. Engler: Små babyer med vinger? nei.

92. Himmelen: Tror på det blå vi ser om vi snur hodet opp, men ikke på den bibelske betydningen.

93. Nissen: Såklart. Nissen bodde bare 100 meter fra meg. Dessverre døde han, så da måtte mamma og pappa kjøpe gaver istedet.

94. Kyssing på første date: Ja. Om man møtes av romantiske grunner, synes jeg det å kysse faller naturlig.

95. Kjærlighet ved første blikk: Ikke helt. Ved første blikk kan man fatte interesse, men det andre bygges opp etter tid.

SVAR HELT ÆRLIG:
96. Er det en person du har lyst til å være sammen med akkurat nå: Ja.

97. Hatt mer enn en kjæreste av gangen: Nei

98. Tror du det er mulig og være trofast for alltid: Jeg håper.

99. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: Klemmer.

Noen ganger føler jeg meg så alene. 

Som en egen art, utenfor de andre. 

Noe rart, noe merkelig. 

Et utskudd.

En ingen forstår.

En som ikke forstår noen.

Jeg puster. 

Jeg lever.

Akkurat som de andre. 

Men jeg passer liksom ikke inn likevel.

"Jeg vet ikke hva som herjer med kroppen min, men jeg liker det ikke. Visste ikke at det går ann å være så sliten uten å være ordentlig syk. Og det er så merkelig. På skolen går det helt greit, litt trøtt, - men det er jeg jo alltid. Allikevel er det noe som skjer på hjemveien som gjør at jeg såvidt mestrer å stå oppreist etter jeg er avsteget bussen. Jeg aner som sagt ikke hva det er, men jeg håper snart det gir seg. Jeg kan ikke fortsette sånn her. Klarer bokstavlig talt ikke å gjøre noenting etter jeg er kommet hjem. Jeg har lekser. Mye. Det må gjøres. Innleveringer, fremføringer, prøver, and so on. Jeg må klare å jobbe med det. Egentlig. Det er bare for øyeblikket helt umulig. Det er så frustrerende, iallefall når det gir bilde av at jeg kun er lat. Jeg er ikke kun lat. Jeg er det òg, muligens, men det er ikke derfor. Det er stor forskjell på å ikke orke, og på å ikke gidde. Jeg har lært det de siste to årene. Jeg vet det så altfor godt nå." 

- Skrevet november 2010.

Det er rart å se tilbake på sånt. Alle de gangene jeg har vært så ubeskrivelig sliten og  maktesløs uten å ane hvorfor. Det er rart å endelig ha svar. Å endelig vite hva som feiler meg. Og det er rart å vite at det har vært der så lenge, uten at jeg har vært klar over det. Søvnproblemene, spisevanskene, energimangelen, svimmelheten, konsentrasjons og hukommelsesvekkelsene, voksesmertene som ikke var voksesmerter likevel, hodepinen.. Alt jeg har slitt med de siste 3 årene, har vært derfor. Jeg trodde jeg var lat, umotivert, svak, pingle, og ja.. Rett og slett et jævlig mislykket menneske på så mange måter. Det er vanskelig å gi slipp på de tankene. Men å endelig få et svar, endelig få en diagnose.. Jeg tror aldri jeg har vært så lettet i hele mitt liv, selvom det også var skummelt. Jeg har fått svar, ja, men jeg har også fått vite at det ikke finnes noen kur. Det er skummelt. Kronisk syk. Smak på ordet. Kronisk. Det er så ekkelt, skremmende, og evigvarende. Jeg vet ME er en sykdom man kan bli kvitt, men jeg vet også at det krever en del jobb. Men jeg skal klare det. Jeg skal klare å fullføre vgs, og jeg skal klare å gjøre alt annet jeg vil.

Børstet støv av kameraet og foreviget noe så spennende som en fin kattepus og mammas krokuser.

Jeg er ikke deprimert lenger. Jeg tror det er borte, og ikke bare en god periode. Jeg har ventet på denne dagen lenge, og nå som den endelig er her, er det helt annerledes enn jeg hadde trodd.

Det å ikke være deprimert er jo ikke synonymt med å være lykkelig. Det burde være åpenbart, kanskje, men det kom nesten overraskende. I tillegg er det også så uvant, og forvirrende. Følelsene er så forandret, i forhold til før. Livet er plutselig verdt noe for meg, og jeg har lyst til å gjøre ting. Jeg føler jeg må bli kjent med meg selv på ny. Det er noe skummelt ved det hele. Før hadde jeg ingenting å miste, fordi jeg ikke holdt livet kjært. Jeg har ikke så mange ord å si, men jeg er på et veldig rart sted nå. Overgangen. 

Ikke misforstå meg, det er utrolig lettende å ikke føle meg en deprimert. Likevel er det så skremmende at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Mørket var slukende, men det var også  det jeg var vant med. Jeg ble kjent med mørket, det føltes trygt. Det er som om jeg har levd med bind for øynene så lenge at lyset som jeg har oppdaget blender meg fullstendig. Men jeg er i lyset nå, og det er det viktigste. Håper jeg klarer å se klart snart. 

Jeg tror (håper) at vi alle har noen ting vi bare ikke mestrer. Egenskaper som bare mangler, helt. Ting vi ikke bare er dårlige til, men som vi absolutt ikke får til, samme hvor hardt vi prøver. (Jada, jeg vet, "du kan få til hva du vil bare du vil det strerkt nok", men ærlig talt, vi alle vet at det ikke stemmer, gjør vi ikke? Alle kan ikke bli president, samme hvor sterkt vi ønsker det. Eller så er det bare jeg som er udugelig. ) Her er en liste over ting jeg bare ikke mestrer. 

1. Finne veien.
Jeg eier ikke retningssans. Jeg mener det, den finnes ikke. Jeg aner ikke hvor noe er, og geografi selv i nærområdet er som gresk for meg. Jeg aner ikke hvor Nannestad egentlig er i forhold til Nittedal, og for ikke å snakke om Jessheim eller  Bjørkelangen. Steder jeg har vært utallige ganger, har jeg faktisk ikke peiling på hvor faktisk ligger. Jeg er ubrukelig på å finne frem til steder, og etter at kjæresten hadde bodd i Oslo i noen få dager, var han allerede bedre kjent i byen enn meg, som har bodd maks 20 minutter unna hele livet. (Hva er det forresten med at gutter alltid har sånn innebygd GPS? Hvor får man tak i en sånn en? Jeg vil og ha.) Heldigvis for meg er jeg en kløpper på bussruter. Jeg vet akkurat hvilke busser jeg skal ta for å komme til stedene jeg vil, til tross for at jeg ikke aner hvor stedet jeg vil egentlig er hen. Noe sier meg at jeg kanskje har det lettere uten å kunne kjøre bil. 

2. Få fingeren ut av rumpa.
Jeg bruker helt umenneskelig lang tid på å gjøre ting som skal gjøres. Ikke fordi jeg bruker så lang tid på selve oppgaven, men fordi veien dit er så fryktelig lang selvom den ikke egentlig er det. Skal jeg rydde rommet, for eksempel, så tar det sikkert nesten en måned fra jeg ser det bør gjøres, til jeg faktisk gjør det. (Du kan jo selv tenke deg hvordan det ser ut her) Jeg skulle ta trafikalt grunnkurs så fort jeg ble 16, som alle andre, såklart, og har sagt nå i to år at "jeg snart skal få gjort det". Det er enda ikke gjort. (Men ey, på mandag skal jeg dit! Skål og high five til meg) Jeg har fortsatt en hylle på rommet fra den tiden jeg hadde køyeseng (som nå er over 5 år siden), og har de siste tusen årene hatt store planer om å male diverse møbler og vegger på rommet hvitt. Skjer ikke. 

3. Ballsport.
Det å sparke/kaste en ball inn i et mål er jo en oppgave som burde være relativt enkel. Men nei, ikke for meg. Uansett hvor hardt jeg prøver, går jo faen ikke den ballen dit jeg vil den skal gå! Dessuten kommer den tilbake så fort at jeg tør jo ikke stå der noe mer. Jeg er virkelig prakteksemplaret på det man tenker når man hører  ordet "jentefotball", noe jeg ikke er videre stolt av. Selv kanonball på barneskolen var for stor utfordring for meg, og jeg brukte som regel hele gymtimen på benken etter å ha blitt stukket de første 30 sekundene. 

4. Barn. 
Dette skyldes kanskje mitt fravær fra barn i oppveksten. Faktisk, har jeg enda ikke holdt en levende baby, og om jeg noengang får muligheten ender jeg sikkert opp med å miste hele greia i gulvet. Uansett, så er jeg helt elendig med barn. Jeg har tidligere skydd disse små skapningene, men selvom jeg i senere tid har begynt å se det fine med dem, har jeg fortsatt ikke peiling på hva jeg skal gjøre når de kommer innenfor en radius på 100 m. Jeg får helt panikk, og i hodet mitt beiner jeg så fort jeg ser dem. Men det gjør jeg ikke. Istedet står jeg der og sier hei og å, så fin kjole du har på, og så kiler jeg dem så de begynner å le, og etter det aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er bare et par barn som noengang har likt meg, resten står bare der mens det danner seg en ekstremt klein stillhet, og jeg foreslår at de skal spørre noen andre om å leke. Heldigvis tar de som regel tilbudet, siden de og forstår at hvem som helst andre, er bedre enn meg. 

5. Snakke (spesielt om følelser.)
Okei, dette har jeg skrevet et innlegg om før (kan leses her), men jeg må nesten si det igjen. Jeg er helt elendig på å snakke. Så elendig, faktisk, at jeg nesten vurderer å skaffe hjelp til området. Med en gang jeg skal prøve å snakke om noe som faktisk trengs å snakke om, slutter hjernen min helt å fungere. Jeg bare sier masse tull, og etterpå vet jeg ikke om det jeg faktisk sa matcher med det jeg tenkte overhode. Jeg prøver, virkelig, jeg prøver så godt jeg klarer, men det er helt umulig å få frem noe som gir mening. Noen ganger lurer jeg på om jeg i det hele tatt klarer få frem et eneste ord som høres fornuftig ut. 

6. Konfrontering.
Jeg tror ikke du noengang vil møte en mer konfliktsky menneske enn meg. Jeg er jenta som heller dropper skolen, fremfor å måtte innrømme at jeg ikke har gjort leksa. Hver gang det oppstår en konflikt, eller kan oppstå en konflikt, tar jeg en 180 graders piruett, og løper med halen under beina. Og alt blir jo så ekstremt mye verre av det. Det er helt sykt. Jeg vet det ikke er noe farlig, men likevel får jeg helt angst av tanken på at noen skal konfrontere meg med noe jeg har gjort. Det er sånn ca mitt verste mareritt, og jeg er fullstendig ubrukelig i sånne situasjoner. 

7. Ta i mot komplimenter. 
Jeg vet nesten ikke om jeg engang liker å få komplimenter lenger. Jeg aner aldri hva jeg skal si. Sånne situasjoner som egentlig kan være så fine, når noen gir deg et skikkelig ektefølt kompliment klarer jeg jo alltid å ødelegge fullstendig. Jeg blir helt satt ut, og aner ikke hva jeg skal si, og omgjør det som kunne vært et fint øyeblikk til en helt vanvittig klein greie. "Du er så pen når du smiler" - "Hehe, *rødme*, takk, så, hehe, søt du er.. SÅÅÅ, hva skal du i morgen da? HEHEHE". Ikke misforstå altså, jeg vil ikke folk skal slutte å gi meg komplimenter (tror jeg, iallefall), jeg bare sier du må være forberedt på en ekstremt klein situasjon om du gjør det. Det er ikke for å være slem, jeg bare aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg om noen sier noe fint til meg. 

Jeg tror nesten jeg må lage et innlegg om ting jeg er fryktelig god på også. Bare så dere ikke tror jeg er helt udugelig. Jeg er flink på noen områder også, skjønner du. Jævlig god til å koke nudler, for eksempel. 

Igjen er jeg for svak for sko til å la være å "plage" dere med enda en skokonkurranse. Denne gangen er det skjønne Mira som vil gi bort et par fantastiske sko. De er i strl 36, så er for små for meg, men heldigvis kjenner jeg fine mennesker med vakre prinsesseføtter som ville passet så fint i dem. Det gjør kanskje du og? Trykk på bildet for å komme til konkurransen.

Og siden jeg først har nevnt bloggen, er det på sin plass å anbefale den i samme slengen. Dette er en av mine favorittbloggere. Alle innlegg har en overskrift med random fakta om noe som er med i innlegget, og jeg kan jo ikke være den eneste som elsker random fakta. Mira er også ekstremt flink både bak kameraet, og tastaturet. En blogg med en virkelig sprudlende og søt jente bak, noe som kommer frem i innleggene. En blogg til å båe bli glad av, og glad i. Så uansett om skoene er noe for deg eller ikke, vil jeg si det er et meget klokt valg av deg å klikke deg innpå.